Utsikt

(Dette innlegge skulle egentlig vært publisert for to måneder siden. Men jaja, bedre sent enn aldri!)

Så nå er altså project week over etter en uke som gikk overraskende fort, og livet er tilbake til normalen igjen. Å jobbe hos Ronald McDonald House var bra, og selv om vi ikke jobbet direkte med barna føler jeg at vi fikk lært mye om selve organisasjonen og hva den står for. Og det satt virkelig ting i perspektiv å høre om de ulike historiene derfra, og å se hvordan organisasjonen hjelper familier i en veldig vanskelig situasjon til å opprettholde en forholdsvis normal hverdag. I tillegg til det frivillige arbeidet har Vancouver vært en veldig interessant by å oppleve, og det var veldig stor variasjon når det gjaldt stedene vi dro til, noe byen visstnok skal være kjent for. Men fikk en følelse av at byen er relativt trygg altså, og folk er for det meste både hjelpsomme og hyggelige mot turister.

Så hva bør man gjøre når man er i Vancouver?

– Ta SkyTrain! Dett er den letteste måten å komme seg rundt på, pluss at det er veldig populært å være miljøvennlig her i BC. Det samme gjelder yoga og økologisk mat. Og dersom du går forbi noen som røyker kan det lønne seg å holde pusten dersom du er på vei for å avlegge en narkotikatest. Neida. Joda.

– Dersom du tar SkyTrain, ikke stirr på noen. (Eller ikke se i ansiktet på noen, som var det vi fikk beskjed om). Og det var en del spesielle mennesker der for å si det sånn..

– Spis asiatisk mat. I Vancouver bor det veldig mange asiatere, så det er ikke vanskelig å finne god og forholdsvis billig sushi, kinesisk mat, og så videre.

– Besøk Akvariumet! Det består pretty much av maneter og frosker, meeen de har en bra 4D kino.  Akvariumet ligger i Stanley Park som visstnok skal være veldig fin, men da vi var der regnet det så mye at vi egentlig ikke fikk sett mer en veien til og fra bussen.

– Hanne

Advertisement

Vancouver

Nå har jeg vært i Vancouver i litt over ett døgn, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd så langt! Det er en veldig grønn by, trær overalt, og byen har et bra system for kollektiv transport så det går greit å komme seg rundt. Dagen i dag startet på Ronald Mcdonald House et stykke utenfor byen, hvor vi sorterte leker som folk har donert. Og det var virkelig mange leker, hadde jeg vært ti år yngre ville det vært selve definisjonen av paradis. Etter at vi var ferdige der dro vi inn til sentrum, og må si det var litt rart å være i en storby, er liksom blitt så vandt til å leve nesten isolert ute i skogen.

– Hanne

Project week!

Uff, nå har jeg ikke blogget på utrolig lenge.. Har rett og slett ikke hatt så veldig mye tid, men nå er det endelig project week! Project week er to ganger i året, og man kan gjøre ganske mye forskjellig egentlig, alt fra frivillig arbeid til mer aktive eller kreative prosjekter. Min project week består av å jobbe som frivillig hos Ronald Mcdonald House i Vancouver, et senter for barn som får behandling på sykehus og familiene deres.

Og for å oppsummer siste ukene, så har de vært fylt med ganske store mengder med skolearbeid, analyser, prøver, framføringer og lesing. Men andre ting som har skjedd på skolen er blant annet canadisk thanksgiving og Asia-Pacific Regional Day (skal prøve å få lagt ut noen bilder senere). Og skal prøve å få oppdatert fra Vancouver!

– Hanne

North American Regional Day

Forrige lørdag feiret skolen North American Regional Day, en temadag arrangert av de nordamerikanske elevene her på skolen. Her på Pearson, og på de fleste andre UWC-skoler så vidt jeg har skjønt, er det et par ganger i året egne temadager hvor ulike regioner i verden har opplegg for å feire og vise fram de ulike kulturene og tradisjonene som finnes i området.

Og jeg må si at nordamerikanerne her på skolen gjorde en god jobb, for det var en veldig morsom dag å delta på. Dagen startet med en Nordamerikansk frokost, og for å være helt ærlig tror ikke jeg har spist så mye noen gang siden jeg kom hit. Under frokosten var det også reising av flagg og nasjonalsanger i kantina, av de fire landene som representerer Nord-Amerika her på skolen; Grønland, Mexico, USA og Canada.

Etterpå hadde de ulike Nordamerikanske regionene forskjellige stasjoner med informasjon og aktiviteter knyttet til hver enkelt region, etterfulgt av en forestilling på kvelden. Denne var kjempebra, skal si det er mange flinke sangere og dansere her altså!

Så gikk plutselig dagen mot slutten, og hva er vel en bedre avslutning på North American Regional Day en et amerikansk “prom”?

Race Rocks

Her om dagen dro biologiklassen min på studietur. Målet for turen var Race Rocks, et naturreservat som ikke ligger langt fra skolen. Faktisk er det slik at de som er ansatt for å ivareta øya er ansatt av skolen, så som elev ved Pearson får man en helt unik mulighet til å se stedet som ellers er stengt for turister. Så dersom man ønsker å studere marinbiologi er Pearson helt klart stedet å gjøre dette.

Da jeg først hørte om studieturen til Race Rocks visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente. Men det viste seg å bli en helt utrolig tur, mye i hovedsak på grunn av dyrelivet på øya. For det første som møtte oss da vi gikk i land var en enorm mengde med sjøløver, jeg tror neste det må ha vært et hundretalls! De lagde litt vel mye bråk, men vi kunne virkelig gå tett innpå dem. Oppgaven vår var faktisk å observere adferden til sjøløvene, så dette var noe som definitivt skilte seg fra naturfagsturene jeg var med på hjemme i Norge.

– Hanne

Challenge day

Denne lørdagen den 21. september ble den internasjonale UWC-dagen feiret for første gang i historien, og både nye og tidligere UWC-elever over hele verden markerte denne dagen gjennom å sette UWCs verdier ut i praksis på mange forskjellige måter. Her på Pearson hadde vi “Challenge day” der målet var å utfordre oss selv, så da skrev jeg meg likeså godt opp på å være med på å løpe fra skolen til Victoria, et løp på ca 30 kilometer. Det var egentlig en ganske fin tur, hele strekningen er restene etter en togbane som nå er omgjort til en gå- og sykkelvei, og det er veldig fine omgivelser. Halvveis i løpingen ble vi møtt av en Pearson College van (skolen har et par av dem faktisk) som sto klar med energidrikk, energibarer og frukt, og skal si det var godt med en pause! Det var en veldig god følelse å se de første Victoria-skiltene da vi nærmet oss sentrum, men stå opp neste dag var derimot ikke så gøy.

Video fra UWC-dagen, laget av en av elevene på skolen: http://www.youtube.com/watch?v=dUZqbGJkNUM

Uka som var

Så nå har jeg altså vært her i nesten tre uker. På en side føles det litt ut som om jeg kom i går; på en annen side føles det ut som om jeg har vært her for alltid. Uka har så langt gått veldig fort, og det har i bunn og grunn vært en veldig fin uke. Vi har fått vite CAS-aktivitetene våre, og jeg endte opp med Yoga og Peer Counseling, en slags rådgivergruppe som finnes her på skolen. Hadde begge høyt oppe på ønskelista mi, så er jo fornøyd med det. Og det det faktum at vi har hatt bra vær med mye sol denne uka tror jeg har hatt en veldig positiv innvirkning på humøret mitt.

Og da blir det flere bilder av de fine omgivelsene her på skolen.

Skoleveien er altså ikke så verst.

En annen ting som var med på å gjøre dette til en veldig fin uke var at i dag, etter å ha stått opp veldig tidlig (kvart på seks, nesten ikke så jeg klarte å komme meg ut av senga) dro jeg og noen andre jenter til en strand i nærheten for å se på soloppgangen. Og den var utrolig fin!

Da vi kom til stranda var det fortsatt mørkt, og det var mulig å se lysene fra Victoria (vist på bildet under). Det var ganske fascinerende å se hvordan fargene på himmelen endret seg litt etter litt, og plutselig var det igjen blitt starten på en ny dag. Og vi rakk tilbake før frokost! Og fjellene i bakgrunnen er faktisk staten Washington, så hvis man er en veldig god svømmer og kan unngå å bli plukket opp av amerikanske tollerbåter lar det seg faktisk gjøre å svømme over til The Land of Freedom.

Jessica fra England, Anna fra Canada, Riikka fra Finland, Yam fra Islael, Hanne fra Grønland, Anna fra Ungarn og meg.

Men ukas høydepunkt må være da jeg fikk beskjed om at jeg hadde mottatt en pakke som blant annet inneholdt melkesjokolade. Norsk melkesjokolade. Med unntak av de som vinner sånne store sjokoladegreier på Tusenfryd er jeg overbevist om at det ikke det er mulig å bli gladere av å motta melkesjokolade.

– Hanne

Skole, Victoria og Metchosin-Day!

Hei! Nå her skolen startet offisielt her borte, og for de som lurer endte jeg opp med (etter å ha byttet en del ganger kan man si) norsk self-taught (som alle nordmenn må ta), engelsk, biologi, historie, økonomi og matte. Vi har bare fire fag hver dag, men det er mye mer hjemmearbeid, og man kan si at det er hakket mer høgskole/universitets-aktig her enn hjemme i Norge. Klassene er relativt små, omkring 15 personer i hver klasse, og lærerne er utrolig flinke! Men nivået her er høyt, og det kan derfor være litt vanskelig å henge med noen ganger.

Og ja, siden sist har jeg endelig fått besøkt Victoria, som var en veldig fin by! (Selv om været ikke akkurat var det fineste).

Forrige søndag var det Metchosin-Day! (Metchosin er en liten by som ligger i gåavstand fra skolen. Den er ikke veldig stor, men man finner butikk og kafe der blant annet). På morgenen var det Metchosin 5K løp, og på ettermiddagen opptrådte skolen på selve arrangementet. Mange som kom fra land med nasjonaldrakter hadde på disse, og det var ganske interessant å se egentlig. Og selv om byen er relativt liten var det et overraskende stort, og ikke minst bra, arrangement.

Jeg og min romkamerat Camille:

De solgte faktisk jordbær der! De kostet sikker en dollar per bær (pluss skatt, her i Canada legger man alltid på skatten etterpå, litt irriterende), men de var veldig gode. Så godt kjøp!

The Norwegian bunad:

For øyeblikket er vi også i gang med valget av CAS-aktiviteter, kan sikkert skrive litt mer detaljert om dette senere. Men kan si så mye som at det er veldig mye spennende her, så et øyeblikk vurderte jeg å trekke lodd kun for å få jobben unnagjort. Men gjorde ikke det altså. I dag hadde vi også “Musical café”, et arrangement der elevene på skolen samlet seg og mange opptrådte med alt fra sang og musikk til poesi og dans. Og det utrolig hvor mange talentfulle mennesker det er her!

Her om dagen ble jeg også mer eller mindre traumatisert da jeg nesten løp på en hjort i mørket. Google “creepy deer eyes” og se på det første bildet som kommer opp for å forstå. Men det var i det minste ikke en bjørn.

Stay tuned!

– Hanne

Skolen i bilder

Fant ut at det kunne være en god ide å vise litt bilder av hvordan det ser ut her! Skolen består av mange trehus spredt utover, og ligger i noe som jeg tror er det nærmeste man kommer en eventyrskog, i tillegg til å grense til kysten. Og jeg er (nesten) sikker på at noen av verdens høyeste trær befinner seg nettopp her.

Huset jeg bor i!

…og den spirituelle bygningen.

Og et par bilder til jeg tok på og utenfor skolen.

Håper det ga en viss anelse om hvordan det ser ut her!

– Hanne

Den første uka på Pearson!

Sånn! Da har jeg endelig fått tid til å skrive det første blogginnlegget siden jeg kom hit, og så langt trives jeg veldig godt. Helt siden reisen (som forresten gikk helt fint after all) har vi hatt orientation week (for å bli kjent med livet på skolen) og rimelig tett program, men jeg skal prøve å fortelle om noe av det jeg har vært med på så langt:

Første dagen hadde vi informasjonsmøte om de ulike fagene vi kan velge mellom, og hele skolen gikk til en strand som ligger i nærheten av skolen. Vi kunne faktisk se over til USA!

Det har vært veldig mange tester her borte. I tillegg til å ha blitt testet i sykling og svømming, måtte vi også ta noen tester for å få kartlagt nivået vårt i fagene engels, matte og fransk. Matte og engelsk gikk forholdsvis greit, men jeg er sikker på at fransklærerne på skolen har hengt opp franskprøven min et sted for å kunne le av den…

Hele huset jeg bor i dro på overnattingstur ute i den Canadiske villmarken. Det var nesten som med Lars Monsen, bortsett fra at nærmeste hus lå 50 meter unna.

Jeg har vært med å bygge en Inukshuk (google it!)

Jeg har besøkt skolens spirituelle senter.

I dag var vi på natursti på skolen og i skogområdene i nærheten, noe som var ganske nyttig for å lære seg å orientere seg her.

Jeg har fått en fadder fra Finland.

Og sist men ikke minst, jeg har kommet på rom sammen med tre kjempehyggelige jenter fra India, Bahamas og Canada!

Stay tuned!

– Hanne